fredag 27. november 2009

Helg i Cape Town og "eg vil ikkje heim" kjensle.

Cape Town e fantastisk og denne helga reiste me nok ein gong inn til byen med nesten 4mill innbyggere. Fredag var ein ufatteleg varm dag. Eg , Ingvild og Christina havna ut paa byen torsdag, hadde da dritgoy, men var naturlegnok odelagt neste dag. Varmen hjalp ikkje akkuratt.. Me bestemte oss for aa faa ein privat sjaafor til aa kjore oss og sjolvsagt stikke innom pizzaplassen paa vegen. Sweet (men dyrt).

Vell framme i Cape Town kunne eg endeleg hente pakkene mine fraa Torunn, Eli Beate og Lena. Kjempe goy! Bla. flaxlogg, melkesjokolade, intimvask, norsk lesestoff og heimelaga kort. SUPERT! Tenk at eg har saa mange flotte venna.

Masse goy og godt:D

Fredagskveld tok me det rolig og var paa stranda heile laursdagen. Over 30 grader og brunfargen byrjar aa kome seg. Laurdagskveld var me paa ein resturant i Longstreet, som heiter "Mama Africa". Ein fantastisk plass, som verkeleg faar deg i godt afrikansk humor med live afrikansk musikk og ekte afrikansk mat. Min tallerken bestod bla. av Krokodille, struts og spring book. Nice! Kvelden vart roleg for min del. Nokre ol og i seng til klokka 2. Sjolvsagt vart me skjekka opp av baade store og smaa paa den irske puben Dubliner. Det heile toppa seg daa tre gutar paa "18 aar" kom bort til bordet vaart for aa prove lykken. "We have seen that you have turned town at least four gyues so far. But belive me, we are different". Joda... 12 aar gamle. Me holdt paa aa le oss ihjel, men dei tok ikkje hintet for da hadde gaatt rundt 15 min. 10 min etterpaa vart dei kasta ut av vaktane. "Herregud, eg kunne vert moren deres liksom", sitat Christina. Men nok eingong... Kortid begynte eg aa bli kresen?

Sondagen laag me ogsaa paa stranda i Camps Bay heile dagen, for me tok turen heim. Daa me var trygt heime i Kayamandi, var det familiebesok i huset og fekk mott folk og aate god middag.


Mandag byrja eg i ein ny barnehage. (altsaa aa jobbe:P) Eg likte meg med eingong. Me (eg og Sarah fraa Tyskland) har ansvar for ungene i + - 3 aars alderen. Toddlers som dei kalles. Ufatteleg sote un ger, som skrik etter oppmerksemd. Det har ikkje vore frivillige der paa lenge og Prochorus har funne ut at mange av ungene ikkje gjer noko i lopet av dagen. Ungane har ingen leiker aa leike med og daa me tok med puslespel og lego vart det halleluja stemning i barnehagen. Det vart tydelig at ungane ikkje visste mykje om legobygging og puslespel. Etter nokre dagar , onsdag var det vell, byrja me med "colours", "counting, " 7days a week" og "12mounts a year". Det er allerede forbetring etter berre to dagar. Ca 1/3 av ungane (det er 20+ unger i barnehagen) kan telle ca. riktig til 10 paa engelsk. Dette er ganske daarleg. Hugs at engelsk er eit av dei offisielle spraaka i landet og kommunikasjonsspraaket dersom dei skal snakke med andre enn dei i slummen. Ingen av ungane kunne nokre fargar paa engelsk, men no kan dei allereie "orange", "red" og "blue". Det e utrulig kor fort dei leerer og ikkje minst kor mykje dei vil lere. Eg glede meg te aa sjaa meir. Guri, eg faar lyst aa vera her for alltid, naar eg e med dei ungane!



Alle ungane i barnehagen har ein eller annan form for infeksjon eller betennelse. I gaar tilbringte eg halve dagen med aa ta den eine jenta til klinikken. Eg og Sarah oppdaga at den eine jenta i barnehagen hadde noko rennande gront gugg som kom ut av oyra onsdagen. Me fortalde dette til ledaren i Prochorus paa morgenmotet og ho fortalde at dette er ein alvorleg oyre infeksjon som kan gjere at ungen blir dov. Ho sa at me maatte ta ungen med til legacy centeret og deretter til klinikken. Legacy centeret sa at dette var veldig alvorleg. Den lille jenta hadde ogsaa heile hovudet og delar av ansiktet av infeksjon. Ho saag forferdelig ut rett og slett. Daa me kom til klinikken, med ungen paa armen, fekk me beskjed om at dei maatte ha informasjon om ungen. Eit helsekort eller mora tilstades. Saa maatte me tilbake til crechen og prove aa finne mora. Tilslutt fann me ho og gjekk endaa eingong opp til klinikken. Daa hadde dei "teatime" og me maatte vente. (African time. Ein maa vera tolmodig) Tilslutt fekk me komme inn. Eg var med mora inn til legen. Eg spurde meir sporsmaal enn det mora gjorde. Det seier litt.. Ho fekk shampoo, krem og antibiotika for orebetennelsen og feberen. Saa no e da berre aa sjaa om det skjer ein forbetring.

Som de veit, e me paa skulen fraa ca. 13.00 med matteklasser. Dette er ogsaa top. Da e saa goy aa sjaa at ungane vil laara og naar dei faar til naakke nytt. Lika goy e da naar ungane kjenner deg igjen og kjem springande naar dei ser deg. Det blir nok lerarskulen te hausten ja.

Det skjer masse rart i Kayamandi for tida. Eller egentlig heile tida. Folk syng alltid i gatene,m men for tida er det endaa meir hoglytt og det er mennene og gutane som syng. Gutane syng fordi dei skal i skogen. Der skal dei bli menn. Dette er ein tradisjon her som betyr at alle gutar i +-20 aarsalderen maa ein tur i skogen i ein 6 vekers tid. I begynnelsen skjonte me verkeleg INGENTING av dette. Nokon har tydeligvis hemmelegstempla dette og ingen menn fortell kva som skjer i skogen vidare til kvinner. Men i dag fekk eg veta av lederen i Prochorus at ho hadde skjekka dette opp. Det som skjer i skogen er, blandt anna, at gutane blir omskjert. Dette skjer under saa uhygeniske fohald at ein god del dor i lopet av vinteren. I fjor var det 25 menn som doydde i Kayamandi. Ganske utrulig! Kunne du tenkt deg aa bli omskjert i 20 aarena for a bli ein mann?


Menn paa veg til "skogen" med busker dei skal lage klede av.

Ellers har eg faatt meg ein ny stalker. I gaar gloymde eg noklene daa eg gjkk paa jobb (suprise), noko som resulterte i at eg satt paa trappa utenfor huset i ein halvtimes -times tid. Daa kom stalkeren bortom ein tur . Han kunne daa innromme at han hadde gaatt aa venta paa meg i 2 tima. Han hadde egentlig ikkje saa mykje aa sei, saa det endte opp med at eg satt og saag ut i lufta mens eg klaga over at eg var troytt og at han tilslutt gjkk etter 5 min med tausheit.

Sjolvtillitten min burde vell stiga te himmels paa grunn av alle desse mnenna som elsker meg pga. mitt fantastiske kvite og blonde ytre. Men fordi eg legg paa meg i gjennomsnitt 1 kg dagen, saa trur eg sjolvtilitten nermar seg bunn. I tillegg ser eg ut som eit pizzatryne av ei 14 aar gammal jente og eg maa nok vurdera laseropperasjon naar eg kjem heim.

Jada. Eg har da verst av alle her i slummen i Kayamandi. Stakkar meg!

Herregud! Egentlig e eg ferdig her i Kayamandi om 6 dager. Paa torsdag. 6 dager!!! Nei nei nei! Eg blir sur paa meg sjolv naar eg tenker paa dei dagane i sist veke daa eg ville heim. Sjolvsagt saknar eg folk ufatteleg mykje og herregud saa fint da blir aa kome heim. MEN! Arg. Eg vil vera her.
Du skjonne. Eg har 6 daga ekstra etter at prosjektet mitt e ferdig fraa fredag til torsdag 10.des. Eg har null null null null pengar aa bruke paa ei eller annan reise. Saa kva gjer eg. Jo, eg blir nokre dagar ekstra i Kayamandi. Paa prosjektet i nokre dagar ekstra. I barnehagn i nokre dagar ekstra. Paa skulen i nokre dagar ekstra.

Eg liker meg her, i slummen:)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar