torsdag 3. desember 2009

Siste veke med Christina og Ingvild

Akkuratt no naar eg skriv detta, saa e eg berre trist. Men her kjem den siste veka med Christina og Ingvild:

Torsdag var eg og Maayke med paa graduation partyet til Bongo, vertsbroren vaar. Dette var veldig morsomt og goy aa vera med paa. Alle ungdommane hadde pnta seg skikkelig og hadde da ikkje vore for at ingen av kjolane eller dressane passa, saa kunne ein tru at ungdommane kom fraa rike familiar. Alle hadde altsaa laant kjoler og dresser. Bongo hadde ein date som lerarn hadde funne til han. Han skulle egentlig sporra meg, men han turde ikkje. Detta fekk eg ikkje veta for ettepaa av mama.



Fredag var eg og Christina til frisoren. Det var fantastsk. 90 Rand (ca.70 NOK) for ein flott haarklipp. Haaret mitt skrik etter blonde striper, men eg fann ut at eg skulle gjere det naar eg kom heim att. Christina farga haaret og klippa det for 430 Rand (330 NOK) og fekk et fantastisk resultat. Seinare gjekk me paa kino (eg snakka med kinomannen min) og kjopte masse paa markedet i Stellenbosch. Kvelden endte opp i "frivillighuset" (huset til Christina og Ingvild) med kortspeling og ol. Ein kjempe fin dag!



Laurdag reiste eg og Maayke tidlig inn til CapeTown. Me skulle egentlig ta toget, men det var to timer forsinka. Saa det blei nok eingong minibusstaxi paa oss. Ikkje at det er negativt altsaa:) Reisa tok lenger tid enn vanleg pga. trafikken men daa me endeleg hadde kome oss fram slappa me av paa terrassen til "Blue Mountain Backpacker" med ei god bok. (Stieg Larson - Jenta som leikte med ilden). Ingvild og Christina kom seinare, fordi dei hadde vore paa ein av barnehagene sitt graduationparty.
Denne kvelden aat eg sushi for fyrste gong. Nam nam. Overraskande nok saa liker eg det. Men samtidig saa er det ikkje noko eg ville spist naar eg virkeleg e sulten. Ein blir liksom ikkje skikkelig mett. Men det er sikkert fordi mett for meg betyr at eg rett og slett har ilt i magen og ikkje klare aa faa meir mat ned.
Seinare paa kvelden drakk me nokre drinker og eg provde aa spleise ein veldig hog fyr med Maayke (Som og er ganske hog). Han hoge fyren va rett og slett saa hog at eg ikkje horte ka han sa der oppe. Han va og fraa Nederland, saa dette var heilt perfekt. Men dessverre saa var ikkje Maayke heilt enig, saa det vart ikkje "aarets par", som eg hadde planlagt.



Sondagen var me paa stranda i Camps Bay heile dagen, naakke som resulterte i at eg saag ut som ein svidd tomat seinare paa kvelden. Au Au Au. Om kvelden var det julegateaapning i Cape Town. Kl.20. vart lysa skrudd paa og over 50 000 menneske jubla. Det var ogsaa einslags parade, som gjorde at heile greina egentlig minna litt om karneval. Ein ting som iallefall var merkeleg, var aa vera saa solbrent at du nesten dor av smerte og at ein kunne gaa rundt i t-skjorte SAMTIDIG som du liksom var paa ei julegateopning. Nei, detta e ikkje jul...



Etterpaa aat me grillmat, av alle ting, og eg og Christina bestemte oss for aa reise paa kino for aa sjaa den nye Twilight filmen, New Moon. Me visste ikkje kvar knoen var, saa me bestemte oss for aa utfordre sjebnen litt. Me satt oss inn i ein taxi og sa:"We are going to the cinema". Sjaaforen lurte paa om me meinte kinoen paa Waterfront og me svarte: "Yes, offcourse!" og provde aa vera saa lokalkjende som mogleg. Filmen var ein fantastisk opplevelse, sjolv om popcornet var daarlig og filmen var litt for klissette("I cant live without you", "You are my life now" bla bla). Men herregud, kroppen te Jacob varulven var meir enn nok for min del.
Etter filmen vandra me rundt og leita etter ein taxi (jada, veldig trygt) og kom oss tilslutt tilbake til Longstreet. Der gjekk me paa vaar favorittplass"The Dubliner" og mootte Ingvild, Maayke og danske Chipo og Michael (Torunn sin favoritt). Ingvild vart drita, sjolv om da va sondag og me hadde ein flott kveld.



Mandagen tibringte me ogsaa i Cape Town. Eg, Christina og Ingvild gjekk rundtom paa alle markedene og brukte alt for mykje penga, mens Maayke var paa stranda. Saa reiste me heim til Kayamandi, sakte men sikkert med minibusstaxi.

Tirsdag var det jobb igjen. Noko som eg gleda meg til. Den fantastiske barnehagen var saa fantasitsk som den leie aa vera og klokka vart fort 12. Daa eg kom tebake fraa lunj fekk me beskjed om at me kunne ta resten av dagen fri fordi elevane me har i ekstraklassane paa skulen ikkje var paa skulen. Dette er fordi det nermar seg sommarferie/juleferie (eg veit, desse to tinga hoyre rett og slett ikkje sammen) og dei fleste elevane faar reisa heim tidlig. Seinare paa dagen reiste me paa kino og kunne endeleg sjaa julefilmen, sidan det var 1.desember. Filmen, "A Christmas Carol" var ein enorm skuffelse, men heldigvis var popcornet godt!



Onsdag var ganske lik som tirsdag. Me var berre paa jobb til kl.12 i den flotte barnehagen og kunne ta resten av dagen fri. Eg fekk endeleg julekalendaren fraa mi utrulige flotte soster og va veldig glad.


Saa gjekk alt nedover... Dette va Ingvild og Christina sin siste dag i Kayamandi og eg gjekk med ein klump i halse heile dagen. Gud, eller ein eller annan ting, ville tydeligvis gjera dagen min ENDAA verre, for daa eg skulle ta ut penger i ein minibank vart kortet "slukt" og kom ikkje ut igjen. SUPERT! Heldigvis var Maayke med meg, sidan eg verken hadde batteri paa mobilen eller pengar. Eg fekk laant litt peng av ho og sprang over til ein saann tlf paa gata for aa ringe til banken.Dei kunne ikkje hjelpe meg sidan det var et internasjonalt kort. Eg fekk beskjed om aa sperre kortet (kvifor sperre kortet naar det er ingen penger innpa?) og ringe igjen neste dag.

Vell vell. Med penger eller utan. Me hadde avskjedsmiddag paa Cubana for Ingvild og Christina naakke som var super trist. Me maatte tilslutt skiljast og eg grein som ein tulling. For naakken flotte jente!

I dag tidlig vaakna eg opp og var trist trist trist og folte meg ganske aleina. Eg var paa jobb til 12 som dagene for. Etter det ringte eg banken og dei fortalte at dei sku prove aa finne kortet, men at det kunne ta 2-3 dager. Saa no er det berre aa vente og laane penger fraa Maayke.

Paa veg ned til internetten motte eg Nolita (altsaa barnehagetanta i den barnehagen eg ikkje ville vera i lenger). Det einaste ho sa til meg var at eg hadde vorte feit... Eg svarte med at det var fordi at eg provde aa bli mest mogleg afrikansk. Veldig greit aa faa bekrefta tankane dine av ei feit afrikansk dame. Eg haaper dei kommande dagane gaar fortare enn denne dagen har gaatt, for aa sei da saann...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar